hits




Fra helt OK til bunn.

Jeg har lenge følt for og skrive. Skrive ett innlegg som ikke bare gir mening, men inspirasjon og kanskje tilogmed håp. Men det er vanskelig for meg og sette ord på ting til tider, vanskelig for meg og skrive det og vise det til verden. Men nå er jeg klar for og dele både erfaringer, meninger, tips og kanskje en liten dose håp og inspirasjon - om jeg klarer.

De som har lest bloggen min tideligere da jeg blogget fast, og de som kjenner meg personlig vet at jeg er syk. Psykisk syk. Det følger med veldig mye kompliserte samtaler, kompliserte følelser, ord og opplevelser med den sykdommen. Ikke fordi sykdommen kanskje er så komplisert og forklare, men den er komplisert og leve med. Til tider vet jeg ikke hvorfor jeg gråter i flere dager, hva som utløste det, hvordan livet mitt gikk fra og være helt ok, til bunns på noen få sekunder. Jeg husker ikke lenger hva som var så forferdelig ille da jeg var 14, 15, 16, 17, 18 og ikke engang nå som jeg er 19. Det eneste jeg vet er at mobbingen utløste min sykdom, men jeg har alltid vært usikker, ikke spesielt selvstendig og jeg har alltid vært avhengig av andre rundt meg.

Untitled | via Tumblr
For jeg husker enda første skoledag i 1 klasse da alles foreldre følgte oss til klasserommet, og resten av foreldrene lot barna sine bli igjen til klokken slo 12. Jeg derimot gråt som bare pokker og pappa ble igjen resten av dagen for og passe på meg. Sånn var det også da jeg startet på en ny skole, i 5 klasse. Så at jeg alltid har vært redd for ting, det visste jeg, men hvor ufattelig redd jeg ble senere i livet hadde jeg ingen aning om. For det er kanskje ok og gråte litt, ha med seg mamma eller pappa og støtte seg til venniner når du er liten, men så fort du vokser opp og blir litt eldre står du plutselig veldig alene. Foreldrene dine kan ikke lenger ringe og si ifra til venninen din at du ikke kommer i bursdagen hennes, fordi du selv ikke tørr. Moren din kan ikke lenger holde deg i hånda på vei til første skoledag, fordi det er ikke bare flaut - men får folk til og snakke enda mer om deg. Likevel så fulgte pappa meg til første dagen på 1 videregående, 2 år etter 10 klasse. Så usikker er jeg, og jeg vet at mange andre også er det.

Det jeg vil frem til er at det burde ikke være sånn at folk skal snakke om deg, dersom faren din blir med 1 skole dag, enten det er 1 klasse på barneskolen, eller 1 klasse på videregående. For hva vet vel du om pappen min kanskje jobbet på skolen, og ga meg en kjapp klem før han løp til kontoret? Eller hva om han hadde ett møte med skolen angående noe helt annet? Kanskje han skulle søke på en ledig stilling der, eller kanskje han fulgte meg fordi jeg var livredd. Men poenget er, at du ikke vet. Så hva gir deg da lov til og snakke om meg i ettertid, om den episoden du så skje utenfor skolegården tidelig en mandags morgen?
Laura Loves... | via Tumblr
Men det er heller ikke poenget. Poenget et nemlig ikke hva som er rett og galt, hva som er slemt og snilt, eller hva som ikke burde bli snakket om i det hele tatt. Poenget er at det er ikke mange som forstår "slike mennesker som meg". Og det er okei, fordi de har ikke vært der og vi kan ikke forvente at de skal skjønne. Men de må også forstå at det er veldig vanskelig for oss og vite at de ikke skjønner. Vi blir ofte skuffet, lei oss, sinte eller fortvilte når vi prøver så hardt og fortelle hvordan vi har det. Enten det er til foreldre, kjærsten, venniner eller lærern. Og alt vi vil er og bli forstått, tatt som vi er, men vi blir glemt. Vi blir usynlig for dem, fordi vi er ikke A4. Vi er ikke like som de andre i klassen, i vennegjengen eller i samfunnet generelt.

En psykisk lidelse, en deprisjon, angst eller anoreksi kommer ikke utav det blå. Og det kan heller ikke kureres på en time inne hos psykologen, eller med en samtale med din aller beste venn.
Og det kan være like vanskelig for de rundt deg og forstå at ingenting du sier hjelper. For de vil jo så gjerne alt godt når de sier for 100 gang at alt kommer til og ordne seg, men det vi hører er noe helt annet. For jeg har ikke peiling på hvor mange ganger jeg har spurt meg selv igjennom de 8 årene med psykisk lidelse; Blir det egentlig noen gang bra igjen? Og jeg tror helt ærlig at svaret er nei. Jeg tror ikke jeg noen gang kommer til og bli frisk, men jeg lærer meg hver dag og leve med det.
True | via Tumblr

Jeg har gått til psykolog fra jeg var 12 år gammel, og ikke før jeg fylte 19 fikk jeg forståelse. Nå er jeg i voksen psykatrien, tideligere var jeg i barn og ungdoms psykiatrisk avdeling. Der forsto ingen, og de behandlet meg som om jeg var ett lite barn og ikke forsto noen verdens ting. Men jeg gjorde det, fordi det var jeg som følte det. Det var jeg som gikk igjennom det, og de var ikke der for og se meg gråte meg i søvn, eller gråte flere timer i strekk. Jeg husker en gang da jeg var 13, jeg kom hjem fra psykologen og gråt i 12 timer konstant, uten stopp. Og en uke senere når jeg var på kontoret igjen for enda en time, og de spurte meg hvordan sist uke gikk.. Jo, da fortalte jeg dem nettopp det, men nei.. "ett barn kan ikke gråte i 12 timer i strekk, ingen kan det." Jo, det kan det, og jo det kan man. Slik var så og si alle psykologene jeg var innom, tilogmed da jeg gjorde ett selvmordsforsøk så var det ikke forståelse og få. Ikke før nå som jeg er i voksen psykiatrien forstår dem meg. Men jeg angrer ikke, jeg er ikke bitter, men jeg er veldig stolt av meg selv. For jeg klarte meg alene i 6 år uten psykologisk hjelp, jeg lærte meg og leve, takle og forstå min egen sykdom. Jeg lærte meg hva som fungerte, hva som ikke fungerte, hvordan jeg måtte tenke i forskjellige situasjoner og hva som gjorde ting enda verre. Og jeg er glad for det, selvom det var ett helvette og finne det ut, og også det og føle at ingen hjalp meg.

I care about you

Men det jeg har funnet ut, som kanskje er det beste trikset jeg har - er og si til meg selv hver gang jeg går inn i en mørk periode, hvor alt er svart, grått og veldig veldig trist  er at "alt er egentlig helt OK." Selvom det egentlig er "jeg har det helt jævlig, jeg er på bånn". For om jeg sier det til meg selv, om jeg lar meg selv høre nok ganger at det er synd på meg, og ordet "stakkars" så føler jeg meg til slutt "stakkarslig", og da er det mye enklere for meg og tenke at jeg har det helt jævlig, og at jeg er på bånn. Igjen. Men om jeg klarer og si til meg selv at ting egentlig er helt ok, så er jeg litt mer stabil og kan klare og holde tårene tilbake, gjemt og veldig godt skjult til hodet faller på puta. Noen ganger klarer jeg tilogmed og ikke gråte på flere dager bare fordi jeg tenker sånn, og jeg trenger ikke holde de tilbake heller. Det er nok den fineste, beste metoden jeg har lært meg selv. Det er en metode ikke bare jeg som er syk, men også alle andre burde lære seg. Fordi den gjør deg ikke bare sterkere, men den holder deg på beina litt lenger enn hva du kanskje trodde den skulle gjøre. Du slipper kanskje de 3 ekstra dagene med tårer, fordi du har lært deg og tenke litt mer positivt selvom alt er negativt på innsiden, og rundt deg. Slik er hjernen en veldig fin ting, for den styrer mye, og når du klarer og styre den - så hjelper du den til og styre deg. Styre deg i riktig retning. I det minste for en liten stund om gangen.

upss

EN KJÆRLIGHETSHISTORIE..

Jeg så inn i de dype, brune øynene dine. Du smilte til meg og jeg husker jeg sa " nå må du huske det, da "
Du sa ingenting, du bare satt der, glodde i veggen. Du var flau, det hadde du vært de siste 3 årene jeg hadde kjent deg også. Sjenert, flau, forsiktig, pysete. Og jeg elsket det, jeg fikk bare mer og mer lyst til å gjøre ting med deg - fordi jeg visste jeg måtte lede deg. Jeg hadde en sånn følelse om at jeg måtte, jeg måtte få det til - og du var en vanskelig en. Jeg hadde planlagt alt, du var med på det, du gikk rett på - men jeg trodde aldri jeg skulle falle for deg. 



Vi satt på rommet mitt og bare snakket, jeg bablet i vei om eksen min - du så lei deg ut. Jeg husker jeg ikke forsto hvorfor, men du sa ikke stort. Du pleide å trøste meg, men ikke nå. Ikke i dag, det var noe med deg i dag, jeg viste bare ikke hva. Jeg husker vi snakket om det, om vi skulle eller ikke. Herregud så teit, tenkte jeg. Hva faen dreiv jeg med? Hvor patetisk og barnslig gikk det ann å være? Men herregud, jeg hadde hatt lyst på dette i 3 år, jeg hadde ventet 3 år på dette. Jeg sa vi var nødt, selvom jeg visste så godt hvor teit det hele opplegget var. Men du ble med på det.

Tiden tikket avgårde, jeg la meg i armene dine. Jeg husker jeg ville gråte, men jeg lot være. Jeg luktet på deg, jeg husker jeg la meg inn ved nakken din og dro inn lukten av parfyme. Du luktet så godt, så herlig, så bra. Så snudde du deg ned til meg, så meg inn i øynene og jeg tenkte at nå skulle det skje. Men nei, like pysete som før - du trakk deg tilbake. Jeg brøyt stillheten med å si at du skulle kysse meg, du så tvilsomt på meg. - Seriøst? Sa du. Jeg nikket og sakte men sikkert kom du mot meg, og de myke leppene våres møttes. Jeg elsket det, selvom jeg overhode ikke følte noe annet enn vennskap.

Vi ble stille etter kysset, begge to. Så lo vi og som alle andre teite folk, tok vi et kyssebilde. Helt uten mening og grunn. Tiden var snart inne for at du skulle dra og nå var du ikke like pysete lenger. Jeg fulgte deg til utgangsdøra, og du tok godt rundt meg, i en trygg og lang klem. Så åpnet du døren, jeg smilte til deg og sa hade. Så kom du nærmere meg, og leppene våres møttes på nytt. Jeg forsto ingenting, men kysset likevel tilbake.

Untitled


Jeg gikk inn på rommet og tenkte over hva faen jeg hadde gjort nå, hvor dum var jeg? Vi var bestevenner og greit nok, så hadde jeg kysset en del venner før - men dette var anderledes. For jeg hadde hatt lyst til dette i 3 år, men jeg hadde ikke lyst på mer enn det. Jeg satt stille for meg selv og lot tiden gli forbi, plutselig ringer telefonen min.
- Hallo? Sa jeg, også hører jeg stemmen din. - Hei! Sa du og jeg kunne føle deg smile. Du fortsatte og snakke og jeg fulgte ivrig med. - Det var ikke helt meningen, men da du kysset meg ista.. Så.. Fikk jeg følelser for deg. Sa du og jeg ble helt stille. Jeg forklarte deg at jeg ikke hadde følelser for deg og at vi aldri noensinne kunne bli noe mer enn venner. Jeg hørte stemmen din bli forvtilet, og litt etter la du på.

Dagene gikk og hver eneste dag kom du til meg, vi kysset, vi lo, vi sov i samme seng, du holdt rundt meg hver natt, du sa du elsket meg hver dag. Vi så på filmer, vi dro på butikken, du passet på meg når jeg var syk, vi tok bilder, vi lagde ting og du fikk meg glad. Så utrolig glad. Jeg fikk følelsen av trygghet, kjærlighet og ærlighet. Jeg trengte deg nå, jeg var avhengig av deg. Fikk ikke sove uten deg, ville ikke våkne om du ikke lå sidna meg..

Månedene gikk og litt etter litt blomstret følelsene mine opp. Jeg fortalte deg at jeg trodde jeg begynte å få følelser for deg også. Jeg husker du smilte, tok rundt meg, tok tak i nakken min, dro meg til deg og kysset meg romantisk, mens sangen i bakgrunnen gikk " My love for you is so big ..." Følelsene mine forsvant igjennom hele kroppen, det var som om engler, magi, hjerter og energi danset rundt i rommet. Jeg følte meg så bra nå, også slapp du kysset. Det var den gangen jeg ble forelsket i min bestevenn, og gud hvor herlig alt var..

 Never

There's only weak people who kill themselves.

Mennesker sier alltid at det er kun svake, egoistisk mennesker som tar livene sine, uten og vite hvor feil de tar. Svake mennesker er redd for ett skrubbsår, eller en enkel forkjølelse fordi man mister tiden man skal bruke på skole, jobb eller venner/kjæreste. Svake mennesker er redd for og se folk gråte hysterisk for de vet ikke hva de skal gjøre. Svake mennesker snakker ned om folk som lider psykisk. Svake mennesker er de som er redd for og bli stemplet som noe. Svake mennesker er de som er redd for kniver, barberblader eller skalpeller fordi de er redd for å skade seg.

Samfunnet ser på dette på en helt annen måte, men hva er det vi som er psykisk syke gjør? Vi skader oss for og dempe smerten på innsiden. Vi er allerede stemplet som deprimerte, emo, egoistiske og kjedelige mennesker fordi vi, på grunn av samfunnet har blitt syke. Menneskene som går rundt oss hver dag, de svake menneskene er de som har skapt oss. Det er de som har fått oss til og lide psykisk. Svake mennesker er hva vi ser på som de heldige, de som har ett normalt liv, normalt humør, "normale venner". 
Don't be deceived
Jeg forstår godt at hvordan mennesker som står på sidelinjen ser oss syke - som svake. Fordi jeg ser familien min der, vennene mine og fremmede som ser på meg med det blikket. Det blikket som er redd for om jeg er her i morgen, redd for om jeg skal stikke av igjen, redd for om jeg ligger på sykehuset om to uker. Jeg vet hvor redde de er og jeg skjønner at de selv mener det er egoistisk. Og kanskje det er det eneste rette de har, kanskje det faktisk er egoistisk og ta sitt eget liv. Men kan egentlig det jeg, og så mange andre lider av, kalles ett liv? Hver dag er den samme, de samme pillene for og ikke knekke totalt, de samme tårene, de samme nettene, det samme falske smilet, det samme miljøet, det samme mørket. Hver eneste dag er det alt vi ser. Og så, plutselig, kommer det ett lys i tunnelen som slukkes like fort som det kom. Så er det egentlig så rart at psykisk syke velger og ta en slutt på det livet de lever? Er det så jævla egoistisk?  

Help me....

Alt det psykisk syke mennesker innerst inne vil er og bli forstått og hørt. Vi vil at de rundt oss skal skjønne hva vi føler, selvom vi vet det er helt umulig for en frisk person og skjønne hva vi føler. Hva vi gjør med oss selv. Og når vi vet de ikke kan forstå, så vet vi også at ingen psykologer eller psykiater i hele verden kan forstå det heller. Kanskje noe, men ikke alt. Og da mister du det håpet du hadde der også, håpet om og en dag bli frisk. Og vips så er tankene tilbake om at det kanskje ikke er så sinnsykt dumt og få en slutt på alt. Så du kan hvile og tårene dine slutter og strømme nedover kinnene dine, hver jævla natt. Men likevel er det egoistisk og ta sitt eget liv. Men hva med de som skapte oss? De som hakket på oss, mobbet oss, slo oss ned i bakken, kun for at de skulle føle seg bedre enn oss. Er ikke det egoistisk? Er ikke det og kun tenke på seg selv og hva de føler? Men ingen snakker om dem, ingen snakker om de som ødela oss for og føle seg bedre i noen få sekunder hver dag. Ingen snakker om de som trengte selvtillit, eller ville passe inn i en gruppe så de dro en annen person ned i bakken. Det eneste du hører om de er inne hos psykologen, eller på skolen rett etter det har skjedd. Også er det glemt. Borte.

Da er det bare deg igjen og det egoistiske sinnet ditt som skriker at det beste er om du bare forsvinner. Som de sa til deg, at det er bedre at du bare forsvinner, du fortjener ikke å leve. Hvordan skal en person som har hørt det flere ganger kunne glemme det? At noen sto der og sa til deg at du var så stygg, at ingen likte deg, at alt du fortjente var og dø og det var det alle rundt deg ville. Hvordan i helvette skal det være mulig og glemme en sånn ting? Det er med deg for alltid. Og hva skjer når du har hørt det? Du vil dø. Og dør du, så er det egoistisk. 
...
Det er så feil. Fordi en eller annen frisk person vil lese dette innlegget, så spør deg selv.. Hadde du klart og ta opp ett barberblad og skjære deg i armen? Dypt eller ikke, hadde du klart det? Hadde du gjort det, uten og nøle, uten og være redd? Nei, mest sannsynlig ikke. Fordi det gjør vondt og det er skummelt, tenk om du gjør noe feil så det er alvorlig? Tenk om du treffer en nerve, eller om du plutselig får treft pulsen. Det er skummelt, er det ikke? Men for oss, så er det ikke skummelt, det har ingen betydning, fordi vi er så nedbrutte og ødelagte at vi gir faen i hva som skjer, når det bladet treffer huden. Hva så om vi ligger på sykehuset, eller må sy? Dere er svake, fordi dere har alltid vært redde, dere er redde for og ikke bli godtatt, for å gjøre feil, for og dø. Mens vi? Vi var redde og vi måtte stå ansikt til ansikt med det som er alles verste frykt; og stå alene. Og ikke ha noen venner, eller kun falske venner. Vi sto alene og vi står for alltid alene etter vi har blitt syke. Ingen venner eller familie skjønner hva du føler, kun deg. Du er helt alene, og hva betyr det? Det betyr at du er sterk. Vi er de sterke, dere er de svake og det er det som er sannheten. Og vi som alt er syke, vi vet at om vi en dag velger og ta en slutt på livene våres - så vet de rundt oss at det var for vårt beste. Du kan gjerne fortsette og kalle det egoistisk, men det som er mest egoistisk er hva samfunnet gjorde mot oss. For sin egen tilfredstillelse. Det er egoistisk det.  

INSPIRATION

dress | Tumblr summer summer | Tumblr 
♕ ♕ Jo's secret
beach | Tumblr she's perfect | via Tumblr beach | Tumblr
Summer & Surf / INSTAGIRLS stay beautiful.
differently | via Tumblr When someone is your everything ... ♥ beach | Tumblr
we<3it / kp;lk Pretty | via Tumblr Fashion | via Facebook
A girl lifeღ | Tumblr Turtle
I'm outta here | via Tumblr Smilee-Child | via Tumblr Daydreamer | via Tumblr
Surf
| via Tumblr Fashion & Hipster Girl / #summer #girls #hawaii Tumblr




JEG HAR DET SÅ BRA.

Det er så utrolig lenge siden jeg har kunnet si "Jeg har det så bra, jeg er veldig, veldig glad" og det er en fantastisk følelse. Selvfølgelig har jeg dårlige dager, men jeg har også en så utrolig bra gutt til og ta vare på meg. Og det er helt klart den beste følelsen i verden! Har også fått noen spørsmål av dere på facebook den siste tiden, så mens jeg husker på det; Værsåsnill og heller skriv det i kommentarfeltet, for det blir så mange og svare på det samme spørsmålet. Ellers er det veldig koselig at dere sender meg melding  Tenkte også og fortelle dere litt generelt om hvorfor jeg er her, hvor jeg er og litt sånn, så slipper jeg så mange spørsmål. 



Jeg dro ned hit to dager før bursdagen min, altså 2. Mars og planen var og kun bli i 3 uker. Men vi bestilte kun billetten til, ikke billetten hjem, som vil si at det er mamma som har holdt styringen på det. Hun har enda ikke fått bestilt hjemturen min, men vi regner vel forsåvidt med at det blir rundt 9 April. Det vil si at jeg har vært her i over 1 måned når jeg kommer hjem igjen! Så lenge har jeg aldri vært borte hjemme ifra, men jeg har det så fint at jeg vil faktisk ikke hjem. Jeg savner mammaen min og Chanty veldig mye, men jeg kunne heller ønske de kunne komme hit ned, istedenfor at jeg kommer hjem.. Varmere her, tross alt!  

Andreas og de flyttet ned hit nyttårsaften, bare 1 og en halv uke etter ting "begynte og bli seriøst" mellom oss, så de 72 dagene uten han var helt forferdelige. Vi visste jo overhode ikke om dette kom til og fungere, men vi kjempet veldig for det. De bor ca 40 minutter unna Alicante på et nydelig sted som heter Villajoyosa. Er ikke mere enn 2 minutter og gå ned til stranda og rundt 5 minutter til nærmeste butikk. Veldig greit sånn sett. De flytter hjem igjen i Juni så nei, det er ikke noe "langvarig avstandsforhold". Utenom det så har jeg det veldig fint som sagt, nå er det jo påskeferie også så da blir det sikkert tatt mere bilder med kameraet istedenfor iphonen. Så akkurat idag får dere nøye dere med iphone bilder 





Andreas kom hjem fra bakeren med en sjokolade rose til meg her om dagen, så søtt!!




På onsdagen tok Andreas med meg opp i 5 etasje og spurte om vi skulle se film, for så og si at filmen ble i 6 etasje. Altså, på taket. Og jeg har jo helt noia for og gå opp på sånne steder, fordi jeg vet hvor redd jeg er for å komme meg ned. Men han dyttet meg opp og der ble vi sittende og se John tucker must die. Alt var såå romantisk, med havet forann oss, puter, teppe og godteri. Visste ærlig ikke at han var så romantisk, men ååh, jeg har aldri følt meg lykkeligere enn da!

Noe mere dere lurer på da?
Vil dere se tattoveringene mine foresten?! 

 

JÆVLA SPANJOL

I dag har jeg fint lite liv. Jeg våknet halv 8 av meg selv, Andreas dro klokken 8. Jeg sminket meg, så to filmer, skulle ut og ta meg en røyk, så nabo bikkja alene på gata, stumpa røyken, gikk ut, koste med voffsen. Ante fred og ingen fare så kom den jævla spanjolen og tryglet og ba på sine knær om og få den røyken min. Ga bort røyken, koste mer med bikkja, gikk over gata tilbake til døra, bikkja fulgte etter. Vurderte og låne den med meg inn, men tørte ikke med tanken på de gale spanjolene som eier den. Lot den gå, gikk inn, gikk opp, gikk på rommet, la meg i senga, så litt mer film. Kjente nikotinsuget, gikk ut på terassen, tente en ny røyk, tenkte på hvor jævli kjedelig jeg har det i dag.. Gikk inn igjen, glemte at jeg hadde røyken i hånda, fikk halvveis panikk og kasta den 5 etasjer ned. Så den dale nedover til den traff bakken, lukket terassedøra, gikk inn.



Så meg i speilet, fikset meg ferdig, hoppet i sengen, halvsov, så mer film. Reiste meg opp igjen, tok resten av en annen røyk, gikk tilbake inn, tok 15 squats. Danset i en time, tok 15 squats til, tøyde ut, la meg i senga. Så mer film, smørte tattoveringen, prøvde desperat og finne en ubrukt snus - nada. Så meg rundt, så i taket, så på lakenet, så på dyna, gikk ut, så på de små barna som lekte. Gikk inn igjen, så mer film, skrev til alle på facebook hvor kjedelig jeg hadde det. Koblet fra internettet, tok 15 squats til, danset litt mer, gikk ut, tok en røyk, vurderte og rydde - orket ikke. 



Så 10 minutter til av filmen jeg har prøvd og se de 4 siste timene, gadd ikke mer. Så i taket litt mer, hoppet i sengen. Koblet til internett igjen, Andreas sa han skulle være med gutta i dag. Visste ikke om jeg ville være med eller ikke, fortsatt alene hjemme. Han ba meg ringe senere, moren er enda ikke hjemme. Sa jeg kanskje kom, er kvalm, fryser og har feber så gidder ikke. Vurderte og spise, orket ikke gå ned. Drakk ett glass cola, lette fortvilt etter sjokolade - nada. Fant sjokolade kjeks, spiste dem. Vurderte og gå på butikken, måtte droppe det - har faen ikke nøkkel. Spilte inn en sang, danset litt mer, hørte på Justin, sang med. Skrev til alle på facebook, igjen - og nå har jeg bestemt meg for å legge meg for døden. Ciao.




FORELSKELSE..

Når du nynner til typiske fjortiss sanger om kjærlighet, sommer og glede. Når du smiler for deg selv bare av tanken på og se han igjen.. Jeg elsker den følelsen av og være forelsket, lykkelig og glad. At jeg vet jeg har noen som tenker på meg flere ganger enn bare en gang i løpet av dagen. En som venter på og se meg igjen, en som holder rundt meg enten jeg ler eller gråter. Det aller fineste i verden må være når man kan være seg selv helt ut, drite i hvordan man ser ut, eller hvor mye man driter seg ut, sammen. Når du kan synge uansett om det er fint eller stygt, når dere kan danse enten det er rolig eller fort.. Når man gjør alt det man kan for å få den andre personen til og smile litt ekstra iløpet av dagen. 



Den følelsen når du gjør noe ekstra spesielt for den personen. Enten det er noe så lite som og rydde rommet, re opp sengen eller lage middag. De små tingene som teller så mye, som da han gir deg roser, eller kaller deg for "kjæresten hans" for første gang. Når du møter vennene hans og de forteller deg hvor mye han har snakket om deg, eller når han viser for hele gjengen at det er du som er jenta hans. 
Når du kan kjenne varmen og nærheten, pusten i nakken din og hendene rundt magen din hver gang dere skal legge dere. Når du våkner opp med ett smil om munnen fordi du er så lykkelig.. 

Bare det og ha noen som får deg til og føle deg bra, som gjør deg til en bedre person. Han som blir din bedre halvdel og en trygghet som kun er din. Når han får deg til og le, smile og gråte på de mest fantastiske måtene. Når han forteller deg de små søte tingene før dere legger dere, eller når dere står opp. Når dere er ute og går en tur, eller når dere er ferdig og se en film..



En som du vet vil være der når du trenger noen. Han som gir deg de klemmene som får deg til og føle deg verdsatt og trygg. Han som kan gi deg ett smil bare av og se deg i øynene. Han som får hjerte ditt til og hoppe over en takt når dere ses igjen, enten det har gått 12 timer eller 3 dager. Når du kan holde hånden hans for første gang i offentligheten og vite at han er din. Den første gangen han forteller vennene sine at du er kjæresten hans, og den første gangen dere tar hverandre med hjem. Selvom forelskelse og kjærlighet til tider er vondt og vanskelig, så er det den vakreste tingen i verden og jeg er så glad jeg har en så fantastisk kjæreste. Takk for at du tar så godt vare på meg, dag og natt.  Jeg er så glad i deg.



LOVING SPAIN.

Hei dere!  Akkurat nå sitter jeg i stua hos tante og onkel, ca 1 time unna der Andreas og dem bor. Har prøvd å skrive ett innlegg til dere helt siden i går men kommer rett og slett ingen vei. Føler alt jeg skriver blir kjedelig, rart og bare veldig teit, haha.. Skal ihvertfall prøve nok en gang sånn at dere får enda ett innlegg! I forrige innlegg skrev jeg at jeg skulle legge ut noen bilder jeg og Andreas tok på stranden, før vi dro på ballet. Tenkte at det var greit at dere fikk se de bildene istedenfor bilder av meg, ett rotete rom, eller bare forskjellige ting som ikke "gir noen mening". Haha, så her har dere noen søte bilder, enjoy. 























Kan love dere at denne gutten her, han gjør meg så lykkelig at jeg kunne smilt konstant! Har det så bra sammen med han og savner han allerede selvom jeg så han før han dro på skolen til morgen idag. Kunne ønske han var her sammen med oss, og at jeg kunne sovne sidna han inatt. Men sånn er det, vi skal da klare oss 4 dager, haha! Forelskelse dere...

Men nå skal jeg se første episode av paradise hotel på pc'en før episode to går på tv. Så skal jeg se pretty little liars, vampire diaries og 90210 så langt jeg kommer før jeg tar kvelden! Vi høres nok veldig snart!  Håper alle sammen har det like bra som meg!  

 

MUNDOMAR - BILDEDRYSS

Hallo!  Siden dere hørte fra meg sist har vi gjort ett parr ting faktisk, vi har vært på ball, vært ute og spist, gått turer til stranda om kvelden, sett film og egentlig bare kosa oss. Føler meg veldig heldig som har en så fin og snill kjæreste! Og ikke minst så er det jo verdens beste familie, så jeg har absolutt ingenting og klage på  

I dag tok vi en tur til Mundomar som er en slags dyrepark med masse forskjellige dyr, og som dere vet så elsker jo jeg dyr. Spesielt delfiner! Tenkte og slenge ut noen bilder så dere fikk se også!




























Seee såå fiin! 















Se på den søtnosen, aww!!


Søte søsteren til Andreas, Amanda!
















Var så heldig at jeg ble valgt ut forann de andre så jeg kunne mate de små pappegøyene og holde den store, de var såå søøte! Veldig typisk meg og ønske meg dyr som ikke er av det "normale". Tror jeg nesten må få meg en tam pappegøye når jeg flytter ut!   Men nå har bildegreia klikka så resten av bildene får dere nesten få i morgen eller på tirsdag! Tenkte også og høre med dere om det var noe dere lurte på, isåfall fyr løs i dette innlegget så får dere svar på det så fort som mulig. Håper alle sammen har det fint, det har jeg!  Vi snakkes!


18 ÅR OG I SPANIA.

Hei dere! Akkurat nå sitter jeg på rommet til Andreas i Spania og venter på at han skal komme hjem fra skolen. Det har skjedd så utrolig mye siden jeg sluttet og blogge, og siden jeg nå har litt tid tenkte jeg og få postet ett innlegg til dere! Som noen av dere kanskje vet, fylte jeg 18 på mandag, noe færre av dere kanskje vet er at jeg dro til Spania på lørdagen. Og en ting jeg tviler på at så mange vet, er at jeg for første gang dro på "ferie" alene. Skal innrømme at jeg var faktisk veldig nervøs før jeg dro, men alt gikk veldig fint og jeg har det bedre enn jeg har hatt det på lenge! 

Rett før jeg sluttet og blogge så var det jo snakk om jobb, noe jeg fortsatt driver med, og det er det som fikk meg til og innse at nå må jeg faktisk legge bloggen til side. Jeg har absolutt ikke tid til alt og bloggen måtte bli prioritert sist. Nå som jeg derimot har fri i opptil 3 uker kanskje jeg kan klare og oppdatere dere litt! Jeg og Andreas var en tur ute i går og tok noen bilder så jeg tenkte jeg kunne dele noen av dem med dere. 














Så der har dere jo litt!  Nå kommer snart Andreas hjem også tror jeg, så får vi nesten bare se hva vi blir og gjøre i dag. Blir mye sløving ettersom at han er sliten etter skoletid, men vi får se. Skal se til at jeg får oppdatert dere litt når jeg har tid hvis det er noe dere vil. Men da må dere si ifra nå, fordi jeg bruker internett veldig lite her nede, så da blir det isåfall mest for deres skyld! 
Utenom det så vet jeg enda ikke når jeg skal hjem, kan vel egentlig bare bli her til Andreas flytter hjem igjen haha, neida. Vi får se! Nå skal jeg få av meg de klærne her og få på meg noe nytt, vi snakkes! 


 

ASK ME ANYTHING.

Hei dere! Veldig lenge siden jeg satt meg ned for å skrive ett innlegg til dere! Har tenkt på bloggen veldig mye de siste dagene, kanskje 2013 blir enda ett bloggår? 
Siden sist dere hørte fra meg så har det jo så klart skjedd en hel del og nå tenkte jeg at om dere vil vite noe, så kan dere spørre meg her . Kommer til og svare dere på det meste der intill videre også får vi se hva som skjer fremover. Det er kanskje litt rart og si det, men jeg savner dere faktisk alle sammen. Tross alt var mange av dere en del av livet mitt i 3 år, uten og ha møtt meg en gang. Dét er det ikke alle som kan si og jeg er så veldig glad i dere alle sammen!



Også er det jo såklart noen store ting som skjer fremover som dere kanskje husker? Neste måned den 4 fyller jeg jo hele 18 år (!!), en måned senere møter jeg Justin. Herregud det er så uvirkelig, ser på billetten så ofte og tenker på hvor sinnsykt det faktisk er. Men jeg er sååå takknemmelig og jeg gleder meg mere enn en unge på julaften! Men nok om det, jeg har tenkt en stund på og komme tilbake til bloggen, kanskje ikke for fult med en gang, men sakte. Så imellomtiden om det er noe dere lurer på så still spørsmålene her . Jeg kommer ikke til og svare dere om dere spør om ting i kommentarfeltet. 

Håper dere har det fint! Love you all.

 

What's depression like?

What's depression like?

It's like you're screaming as loud as you can, and no one can hear you.
No one cares. It's like you are dying on the inside and it's slowly seeping out to your outsides. You're always alone and lonely, no matter how many people there is around you. No one can help you and it actually hurts to just smile.
When you feel so empty, yet you're in so much pain.

 Tumblr_mhdedweph91s2i4z7o1_500_large

When you thought the worst feeling in the world was losing someone you love,
but in reality the worst feeling is the moment you realized that you've lost yourself.
When you're living, but then again; quietly bleeding inside and out.
When everyday is a struggle and you feel like just another nothing. You think you're happy, but then you're not. When you can't even tell how many times you've wished
you were dead.

Tumblr_mhdbazghaa1ro39d4o1_500_large

Because the truth is, we all have something to hide, some dark place inside us we don't want the world to see. Butit's different when you're depressed, the pain hits you almost a 100 times harder. Because I might have that smile on my lips,
but I'm also the girl with the scars on her wrists.

Tumblr_mhdhegfodk1rhe4zio1_250_large

And I'm so sick of speaking words that no one understands, I'm sick of the moments when I burst into tears in my room and I realize.. No one knows how unhappy I am.
And whenever I try to recover, things just end up getting worse.
When you've cut yourself enough times that your arms are destroyed forever.
The scars won't fade, you might stop from time to time, but you can't forget the
voices in your head telling you to just end it all.. Or just cut up your whole arm because the pain will help you to not think so much.. When you went from
having it to hurt, to not feeling anything at all. When you went from thinking blood is fucking nasty, to "It's the most beautiful thing in the world". Because it is.

 Tumblr_mharryvfui1s2q1tco1_500_large

The scars you're marked with, they're beautiful, the blood running down when you've cut yourself - it's beautiful. When your bed is filled with blood, mascara and tears - that's your definition of beautiful. You know how mentally crazy it sounds, but you don't care, because no one can take that away from you. Just like the pain you feel inside, no one can help you.

Because in the end your life is a nightmare and you can't remember how it is to have a normal life. You fight it everyday and every second of your life, but it's stronger than you. You just cut your wrists so they're stained red, just to kill the voices inside your head, but it doesn't stop. The devil who's in you, won't ever leave you. It can't let you go, neither will it. And the truth? Before I made that first cut, before I started to harm my body, I thought I would be able to control myself. But with every cut I felt my pain going away and found the blood strangely addicting.

Tumblr_mhe2afuu6q1s0eee6o1_500_large
 
And I admit, the first cut wasn't the deepest. No, not at all.

It was like the others, a subtle rend of anxious skin, a gentle pulse of crimson,
just enough to hush the demons shrieking inside my brain. For just a moment..

"To someone who is profoundly depressed, the option of suicide becomes the only option, the only way to control life and end the unremitting pain."

SKAL.. SKAL IKKE..

Jeg har tenkt veldig mye på om jeg skal legge ned hele bloggen, ikke bare fordi jeg ikke har nok tid til å sette meg ned hver dag og skrive til dere - men også fordi jeg har ikke lenger noe spesielt spennende og komme med. Outfit, hverdagsbilder, hverdags-innlegg og en video blogg nå og da er de tingene dere har fått i det siste og jeg vet hvor kjedelig det kan være i lengden. For ett år tilbake var jeg mye flinkere til å ta masse bilder, blogge minst 2-3 ganger om dagen, holde dere oppdatert på ting jeg gjorde og hvor jeg skulle - men nå, er jeg bare lei og opptatt omtrent hele tiden. Spørsmålet er jo selvfølgelig om dere vil jeg skal fortsette, og heller kanskje bare poste ett innlegg i ny og ne?..

 

Som de fleste av dere vet har jeg lagt mye tid og arbeid i bloggen helt siden jeg startet opp i 2009. Jeg har lært så mye og fått så mange varme og koselige kommentarer, dere har virkelig fått meg til å føle meg spesiell til tider og det er fantastisk å vite at folk ser opp til meg. Det har vært gøy og møte så mange av dere og enda morsommere er det når dere har freaket ut på gata når dere ser meg mens dere skriker at dere elsker bloggen min. Det har virkelig vært en opplevelse jeg aldri vil glemme og jeg har kun dere å takke for det. Dere har lært meg så mye og jeg har prøvd å dele så mye jeg kan med dere og prøvd å lære dere ting også. Men jeg tror også dette vil være slutten for meg, ihvertfall for en god stund. 



Bloggen har hjelpet meg igjennom mange vonde tider og har vært ett sted hvor jeg kan utrykke meg og skrive ned følelsene mine. Men jeg føler ikke helt at jeg kan gjøre det lenger, ihvertfall ikke nå. Det har vært mye som har skjedd i livet mitt på kort tid, både godt og vondt og nå skal jeg endelig ut i "jobb-livet" igjen. Da blir det ekstra vanskelig og holde bloggen oppe, med 5 dagers jobbing, venner, fritid og Chanty så tar det mye energi. 

Jeg vil uansett høre svarene deres fordi dem betyr mye mere enn dere tror, men jeg føler at dette er slutten på en laaaang, lang reise igjennom livet mitt. Det har vært mye som har skjedd de siste 2 årene og dere har vært her for meg, jeg har fått nye venner og jeg har prøvd mye nytt pga dere og jeg kan aldri få takket dere nok. Dere er en del av hvem jeg er i dag og hvem jeg vil utvikle meg til å bli. Uten dere så vet jeg ikke hva jeg skulle gjort, så tusen takk for alle fine ord, brev, mail og kommentarer. Tusen takk for at akkurat du tok deg tid til å følge meg og hjalp meg når jeg trengte det. Tusen takk for at du kommenterte så ofte du orket og så opp til meg. Dere aner ikke hvor mye det har betydd for meg, så tusen millioner takk for en utrolig fin periode i livet mitt. Kanskje vi snakkes igjen en dag? Hvem vet. 



PHOTO: Love's everywhere, always near.





























Her om dagen når Julie var her! I dag har jeg vært på ett møte med oppfølgingstjenesten og avtalt ett jobbintervju denne fredagen klokken 9, gruer meg veldig, men håper det går like fint som sist gang! Ellers har jeg vært hos tannlegen idag, tatt en powernap på to timer og vært med Adrian i en time. Koselig! Har nettopp også gått en tur med Chanty til stokke, kjøpt meg sjokolade og brus og kommet meg hjem igjen, så nå går Taylor swift, Justin og Demi lovato på replay på rommet mitt. 

Har igrunn ikke så mye mere og komme med, er utrolig trøtt og sliten idag så blir deilig med tidelig kveld! Vi høres! :-) 

ONCE UPON A TIME..

Du så på meg med de tårevåte øynene dine. Du gråt.
Jeg så tårene dine renne og da jeg spurte deg om hva det var så sa du fort.
?? Jeg er ikke lei meg, jeg er glad. ?? I det sekundet du sa de ordene, kunne jeg kjenne hjerte mitt banke to hakk fortere. Jeg var så forelska, så glad. Jeg var lykkelig.
Z216678201_large

Etter mange lange netter, dager og timer var endelig dagen kommet.
Du var på vei hjem nå. På vei til å treffe meg. Etter 4 lange uker som vi hadde ventet på dette, så var endelig dagen kommet.
Den dagen hvor jeg sto med alle vennene dine og holdt bestevennen din hardt i hånda.
Vi hadde ventet lenge og jeg spurte om han ikke kunne ringe deg.
?? Når kommer du? ?? Spurte kompisen din deg i tlf.
Jeg prøvde og lytte men alt jeg klarte og følge med på var veien.
?? Han er her snart. ?? Sa han.
De 5 minuttene virket som enda en time, som om de gikk saktere enn noensinne men samtidig så utrolig fort. Men plutselig sto du der, foran meg.
Jeg slapp alt jeg hadde i hendene ned på bakken, da du kom mot meg.
Du sa ingenting til meg, du bare smilte nervøst. Jeg er ikke engang sikker på om jeg smilte tilbake.
Jeg rakk ikke å tenke før du holdt rundt meg igjen og jeg kunne kjenne den samme tryggheten som før. Men det varte ikke lenge før jeg kjente hvor nervøs jeg var igjen.
Du vendte hodet mot meg og jeg så opp til deg.  Du kysset meg.

Tumblr_m9qi8pcrmp1rzulzuo1_500_large

Jeg husker så godt den dagen jeg fant deg med et smil om munnen, med to av kompisene dine.
Dere smilte, alle 3. Jeg husker det øyeblikket enda. Jeg husker smilet, jeg husker øynene som lyste opp mot meg.  Jeg husker alt med den dagen, den var så utrolig fin selv om det ikke varte mer enn noen sekunder.  Men jeg husker enda jeg tenkte ?? han.. ?? og lengre kom jeg ikke før jeg falt inn i armene på deg, der du sto og tok meg imot med åpne armer og et smil rundt munnen.
Du var så varm, du var så god. Jeg kjente igjen den følelsen av å føle seg trygg. Men aldri hadde jeg kjent den følelsen hos en jeg ikke kjente. Men du var noe annet, jeg viste du kom til å bli en del av livet mitt. Jeg så det ved første øyekast, første blikk. Da øynene dine traff mine i de få sekundene, så viste jeg det. Det var deg, du var han jeg hadde ventet på.

Alle de 3 første månedene tilbrakte vi sammen, du og jeg, hver dag.
Hver dag var som et eventyr for meg og hver dag var som flere dager i en.
Allerede før vi hadde vært sammen 1 måned følte jeg vi hadde vært sammen et helt år.
Vi gjorde så mye hver dag og følelsene mine ble bare større for deg for hver dag som gikk.
Jeg husker så godt alle dagene vi hadde sammen. Minnene vi lagde.
Det er disse tingene jeg aldri glemmer, for jeg delte alle dagene mine med en gutt som viste meg en så dyp kjærlighet at ingen kan sette ord på det engang. Ikke engang jeg.
Hver dag løp vi rundt uten bekymringer, men med latter og glede som alle andre fikk dele med oss.
De så oss være lykkelige. Sammen. Vi var som to barn som løpte rundt på et jorde og lekte.
Hver dag var som en lek, dagene gikk så fort med deg. Jeg kunne ønske de aldri forsvant.

Tumblr_m9qb36zzmd1qd2hoso1_500_large

Jeg husker enda den første dagen du kom til meg, jeg elsket den dagen.  Da vi endelig ble alene og vi lå der halvnakne med lyset skinnende inn vinduet mitt.
Du kysset meg intenst, lenge. Det var første gangen jeg følte meg elsket. Det føltes så riktig med deg alltid. Alt jeg gjorde med deg var så rett.
Du gjorde livet mitt så utrolig perfekt. Alt du gjorde viste meg kjærlighet. Du ga meg så mye av deg selv så jeg kunne gi mer av meg.
Det var så fint og ligge der med deg. Kjenne deg ta på meg..
Etter mye frem og tilbake så lå du bare der. Pjusket meg i håret. Så på meg med de nydeligste øynene.
Kysset meg om og om igjen, det var aldri nok. Jeg kunne ønske den tiden aldri tok slutt..

?You put me up, you knock me down, You turned my whole world around
Since I saw you the first time - I know it's true

And if there's a chance. To conquer your heart
Where I better find a way - I shiver when I hear your name

Heart to heart, lift me up, S.O.S. I'm so in love
You and I can't deny - Me and you.

Heart to heart, day and night, I can't get you off my mind
Let me know - If you feel it too

I'd give the world if you degree, It's forever you and me
The time is right to start a new life
For me and you..?

 
408193_181923891942672_1059379848_n_large

WANTS FRA SoNextYear.

Hei! Vet det har vært super dårlig blogging den siste tiden, men som sagt så er jeg jo ikke "helt tilbake" heller. Har det ikke så enkelt for tiden og sliter med mitt, er litt mye nedfor i det siste så er godt å ha gode venner rundt seg og ikke tenke 24 timer i døgnet på en og samme ting! Glad jeg har så mange fine og gode venner. ♥ Skulle gjerne også hatt ett par tusen på kontoen og shoppet meg i litt bedre humør, uheldigvis for meg så er jeg blakk som faen. Skal foresten på ett møte på mandag ang. jobb osv, blir spennende! Håper jeg finner noe veldig fort, er veldig keen på jobb. Jobb = cash, hurraa. Uansett så tenkte jeg å vise dere noen plagg jeg gjerne skulle hatt hjemme hos meg akkurat nå! 

 
Denne shorten er så sinnsykt fet, veeeldig unik føler jeg! Er jo opprinnelig fra runawaydreamz, som vil si den er ganske så dyr. De selger den også på SoNextYear for 1.298 ,-

 
Samme med denne, hvor fet er ikke den? 998 ,-

 
1. kr 298 ,-  // 2 kr 398 ,-

  
1 står nok høyest på ønskelisten, haha kr  549 ,- // 2 kr 399 ,-

  Lace Rush
1. SYKT fet vest, Kr 549 ,- // 2. Classy, men kul bikerjacket med blonder i svart, 649 ,-

Orket ikke og legge inn linkene på disse, sorry for the men klokken er akkurat 02.54 i dette øyeblikket og jeg skal hoppe til sengs. Derfor kommer såklart dette innlegget ut imorgen/idag når jeg har stått opp. Nå skal jeg tilbake til det usosiale livet mitt (som egentlig er ganske sosial), som er twitter. Alle klærne er fra SoNextYear og er en norsk side :-)

It's like you're putting salt on my cuts.

Baby I just ran out of bandaids, I don't even know where to start. Because you can bandage the damange, but you can't really fix a heart.
 

Det er akkurat slik jeg føler meg. Du vet, når du mister din første kjærlighet.. Vel, siden jeg mistet min har han alltid vært med meg. I hjerte mitt. Tankene mine. Jeg har prøvd å glemme, jeg har klart å glemme for perioder og måneder, men det er noe som aldri får meg til å gå tilbake. Det gjør vondt, fordi jeg holdt mine løfter. Jeg holder enda mine løfter, for innerst inne har jeg faktisk ikke gått videre. Jeg har fortsatt kjærlighetssorg over den gutten som forandrer meg totalt, og jeg er enda såret over den gutten som dro meg konstant ned. Men jeg har ikke kjærlighetssorg over han, jeg har kjærlighetssorg over han som virkelig ga meg lykke, ren og ekte kjærlighet. Og det gjør vondt. Jeg vil så gjerne glemme det, men det er hos meg enda. Lukten hans, smilet hans, hvordan han kysset meg, tok på meg.. Ingen har noensinne gjort det mot meg, verken før eller etter. Det var bare han.. Det er bare han.
 7888412456_4a45acff46_z_large

I KNOW THAT WE'RE GONNA BE ALRIGHT.















Det har ikke skjedd mye siden sist. Har vært med Adrian. Tatt bilder. Sett gossip girl. Sett vampire diares. Teen wolf & Keeping up with the Kardashians. Vært på twitter, stemt på Justin i VMAs. Vært ute. Gått tur. Lekt med Chanty. Tatt flere bilder. Spist godteri. Drukket cola. Sett på tv...









Vært rar. Vært på nav. Prøvd å skaffe jobb. Vært med venner. Sovet. Spist. Det er det dagene mine har gått utpå for tiden. Kjedelig igrunn, men også helt okei. Greit å ha litt tid til overs for seg selv slik at man kan slappe av og bare gjøre det man selv vil. Noen som ser på pretty little liars foresten? Noen som ble like sjokkert som meg over å få vite at TOBY er med I A-teamet? OG HER har dere min reaksjon, haha:

image

 

WHAT THE ACTUAL FUCK?!

 

image

 

Å TA IFRA FORELDRES BARN..

Burde faktisk ikke engang være en tanke i 90% av tilfellene hvor barnevernet tar barn, setter dem på instutisjon eller i fosterhjem. Jeg har ei vennine som ble satt på instutisjon som 5 åring fordi hun raste lego i barnehagen og det var veldig unormalt, hun bor på instutisjon enda. Som dere vet ble også Daniel tatt ifra meg i fjor og sendt på instutisjon, det også var ett helt på tryne grunnlag. Jeg har heller aldri likt barnevernet, ikke engang litt. Jeg har ett så stort hat imot dem etter alt jeg har gått igjennom både med venner og kjente når dem ble tatt fra familien sin. Leste også nettopp en artikkel som tilsier at 150 voksne og barn tok sitt liv i 1990-2001 pga barnevernet og det sier mere enn litt. 

En annen ting er jo også at jeg forstår det om en alenemor ikke klarer med ungen sin som stikker av og ruser seg hele tiden, men det er feil å sette barnet på en instutisjon i det tilfelle. Du må sette barnet ditt på avvendig, du blir ikke kvitt suget etter rus på en instutisjon og dessuten tar det enda lenger tid før en instutisjon tar hintet om at barne er på vei til å bli narkoman, enn en forelder. Foreldre kjenner barna sine best og ser når ting virkelig er på vei til å gå galt og selvom en instutisjon får mange,mange opplysninger om barnet - så er det ikke nok. Det er overhode ikke det samme og foreldrene får heller ikke se barnet sitt hver dag, avogtil mister dem også helt kontakten. 
Tumblr_m8jy1gwdhh1rs7prqo1_500_large

Det går jo også opp i tall hvert år på hvor mange foreldre og barn som tar sitt eget liv pga de mistet barna/foreldrene sine uten en ordentlig dom. Tenk dere å bli tatt ifra deres foreldre som f.eks 12 åring fordi du gjorde en feil og endte opp hos politiet? Fordi du skulket skolen 3 dager på rad? Fordi du raste lego i barnehagen og det skapte uro? Er det en ordentlig grunn? Nei, det er ikke det. Det er også mange barn som aldri kommer ut av instutisjonen på det tidspunktet dem satt av. Daniel skulle hjem etter 6 måneder, han er på instutisjon enda. Venninen min skulle hjem så fort moren fant en ny leilighet, det er over 1 år siden, hun bor der enda. Ei annen vennine av meg skulle komme hjem igjen til en i familien sin etter bare 4 måneder, hun har bodd på instutisjon i 2 år og 2 forskjellige, nå bor hun i arendal og skal være der inntill hun er 18 eller 21. Barnevernet tar ikke bare ifra deg ett barn, de tar også ifra deg både håp og løfter. Tenk deg at du sitter der, dag ut og dag inn, gråter, har det vondt og venter på den dagen hvor du endelig kommer ut derifra bare for å få vite at du ikke skal likevel. Tenk på den skuffelsen du vil føle, hvor mye mer vondt du vil få det. Sånn har jeg også hatt det, uten og bo på instutisjon. Fordi jeg har virkelig kjempet for mine som er der og jeg har grått med dem hver gang de ikke får komme hjem til avtalt tid.

91690542382984058_qrvnuejj_f_large

Det er så uendelig mye jeg har imot barnevernet og dems lover. For det første så går den ene loven over den andre, som vil si at dem har lov til alt. Husker jeg leste igjennom barnevernsreglene og paragrafene når Daniel ble satt på instutisjon. Ett pungt sa at det ikke var lov å refse barnet, pungtet under sa at det var lov om ditten og datten. Du hadde ikke lov å sette barnet på skjerming (altså ett rom, hvor du ikke får være med de andre, kun voksne, får mat og drikke og ingenting mer) uten at h*n har gjort noe ulovelig. Det andre pungtet sa at de kunne settes på skjerming om dem var ute 5 minutter for mye. Det er ikke greit at dem har lov til alt, ett barn er ett barn og dem tilhører sine foreldre. Så lenge foreldrene dine ikke er narkomane, slår deg, voldtar deg etc. Så har dem ingen grunn til å plassere ungen utenfor hjemmet. Er du ikke enig?

Dødeligheten er langt høyere blant barnevernsbarn enn blant andre barn ved dødsfall som i hovedsak skyldes ulykker, selvmord, drap og overfall. I 2001 døde 114 barnevernsbarn, mot 168 i den ordinære befolkning. 150 unge tilknyttet barnevernstiltak begikk selvmord i 1990- 2001, 8 ganger flere enn for andre barn og unge.
Barn med tilknytning til barnevernet og deres biologiske foreldre er langt sykere enn andre familier. De har store helseproblemer, og det er flere selvmord blant disse foreldrene enn blant andre foreldre. I perioden 1990- 2002 var det hele 99.000 barn og unge som var tilknyttet barnevernet i større eller mindre grad.


" Antall tall på nye klienter økte fra 5.900 ? 8.100 i hvert av de 12 år.

I 2002 hadde 5 % av disse grunnstønad for uførhet, og 7,5 % mottok hjelpestønad.

Av sykdommer disse barn i vernetiltak led av, var kreft, sykdom i nervesystem, sanseorganer og psykiske lidelser mest markante.
Men dette rammet ikke bare barnet, men også deres legitime foreldre.

3680 barn mistet sine mødre ved dødsfall, noe som tilsvarer hele 3,7 %.

6890 mistet sine sine fedre ved dødsfall, og det innebærer at 7% ble farløse.

615 av barna mistet begge sine foreldre.

953 fedre og 438 mødre valgte å ta sitt eget liv i fortvilelse over tapet av sine barn. "

422767_400117206681073_898665550_n_largeSkal dette være riktig? Skal fosterhjem, instutisjon og barnevern tjene penger på andres død når dem ikke hadde en stor nok grunn til å flytte på barnet?
Skal dem være årsaken til at foreldre tok sine liv, eller at barn tok sine? Nei. Dette burde og må stoppes før det går lenger enn det allrede har gjort.


Tenk på dette..

Det er utsiden som gir innsiden en sjans, men det er innsiden som gir utsiden sin glans. 


 

PHOTO: Smile, you're beautiful.



Jeg er så glad i dere alle sammen. For støtten. For ordene deres. For fanmailene deres. For at dere åpner dere for meg. Jeg bryr meg om dere og jeg tenker på dere hver dag, takk for at dere er en del av livet mitt.  Har også fått noen nye lesere den siste tiden så tenkte å spørre dere nok en gang;

Hvem er du?
Hvor bor du?
Hvor gammel er du?
Hvorfor leser du bloggen min?
Hva liker du/liker ikke?
Hvor lenge har du lest bloggen min?

HER OM DAGEN.

Var Julie her og vi ble forelsket i hverandre;



Så fant vi ut at vi måtte ha slått hodene våres hardt.


Det hadde vi, for Julie ble ett ekorn..


Og plutselig ble jeg ett også.


Kom en tryllestav og sa abra cadabra, vi ble frosker og gråt lenge.

JK. 

















Verdens beste jente, elsker deg mere enn noe annet. 

BLI EN AV DE HELDIGE TIL Å PRØVE HØSTENS STORE PARFYME NYHET!

Tenkte jeg skulle slenge meg på bølgen og prøve å vinne Taylor's nye parfyme, selv er jeg veldig fan av henne og hører mye på henne. Både når jeg er trist og glad! :-) 
Flere enn meg som har meldt seg på? 


 

g687pr

SKOLE ELLER JOBB?

Fikk en kommentar her om dagen om hva jeg gjør nå/hva jeg skal. For å være helt ærlig så er jeg ikke sikker på det før om noen timer for da skal jeg på nav og høre hvilke jobber jeg kan få og hva dem har å tilby. Med det sagt skjønner dere sikkert at det ikke blir noen skole på meg i år heller, men neste år er det full skole til jeg er ferdig. Gleder meg til å jobbe og tjene mine egne penger igjen, er faktisk veldig deilig og alt strevet blir plutselig verdt det! Håper selvfølgelig ikke det bare er drittjobber igjen for da sier det seg selv at jeg går lei, men klesbutikk f.eks er faktisk helt ok. Får nesten bare se hva det lander på,håper det blir bra ihvertfall! 



Har også bestemt meg for å prøve å bli en flinkere blogger igjen ettersom at så mange spør om jeg ikke snart kommer fult tilbake. Jeg er igrunn veldig lei blogg og stress med bilder og videoer, men jeg klarer ikke gi opp å skrive for dere helt enda likevel, derfor så blir jeg! Om det blir full blogging enda det vet jeg ikke, men skal forhåndsskrive noen innlegg til dere før jeg tar kvelden så har jeg noe på lager ihvertfall! 

Jobber du, isåfall hva jobber du som?
Går du skole, isåfall hvem linje? 

MY WALLS..

 Justin. Meg og Justin, fineste forholdet i verden. Justin og meg. Kidrauhl og meg. Meg og Kidrauhl. Ja, han er min kjæreste. 

























Har enda en vegg over sengen men lot den utebli for denne gang, tenker dere så det meste av Justin uansett? Haha. Fint rom da, koselig å se dette ansiktet hver gang jeg skal sove og hver gang jeg våkner! Har jo også en justin pute og ett justin håndkle som henger over døra som dere ikke fikk se, haha. Nesten alt på mitt rom er Justin, bøker, parfyme.. Ja, det meste.. 

Haha, hva syns du? 

NY HEADER.

Hei dere! Fikk nettopp besøk av pappa som hoppet inn døren her, koselig! Hvordan går det med dere foresten? 
Er jo igrunn ikke dette innlegget skulle handle om! Hva syntes dere om den nye headeren min? Den er laget av www.AdamLambertNorway.blogg.no <- besøk henne! Skal løpe ut døren nå og dra en tur til farmor og farfar, senere kommer Julie! Gleder meg masse, skal se om vi får tatt noen bilder til dere! Vi snakkes senere i dag når jeg er tilbake hjemme! 
 

SOMMERFUGL PROSJEKTET..

Noen av dere har sikkert fått med dere at jeg lå ut The butterfly project litt lenger nede på bloggen i går. Etter jeg hadde gjort det kontaktet jeg Patrick som er på den videoen, igjennom twitter og vi fant ut at det var ikke så dumt om i det minste én fra hvert land lagde en slik video. Jeg har nå laget en på norsk og jeg tror det enda er den første ute på youtube, selvfølgelig håper både jeg og Patrick at begge videoene blir spredt rundt og at det slår enda mer igjennom enn sist gang dette prosjektet var satt i gang. Mange liv kan reddes og mange liv er allerede reddet. Tror du meg ikke? Søk opp the butterfly project på youtube og hør responsen vi har fått tilbake både i år og i fjord. Det var mange. Til tross for hvor teit det høres ut på norsk der jeg sitter å snakker, så følte jeg det var bedre enn med papirlapper på norsk. Alt høres mye bedre ut på engelsk, men siden ikke alle i verden kan engelsk, ikke forstår det eller ikke kan så mye - så er det viktig at de blir lagt ut på forskjellige språk. Jeg føler meg igrunn veldig fantastisk her jeg sitter nå med tanke på at jeg nettopp har gjort noe bra (selvom det er sååå kleint å høre på meg selv) og kanskje jeg kan hjelpe en person. DEL videoen videre, linken til Patrick sin er i beskrivelsen under - og del gjerne den også. Jo flere visninger, jo bedre! 



Om du vil lage en slik video, enten på engelsk, norsk eller ett annet språk, snakking eller med papirlapper - gjør det! Bli med på laget og bli med å prøve å hjelpe noen andre som sliter. En video kan hjelpe, en person kan hjelpe - du kan hjelpe. Bli med på the butterfly project og sammarbeid om å få en slutt på selvskading. 

Er du med? 

DET FØLES FANTASTISK!

Jeg har så å si alltid hatt kjæreste og det er mange av dere som ofte lurer på hvem jeg er med nå. Sannheten er at jeg ikke er med noen, for første gang i hele mitt liv er jeg 100% singel og det føles fantastisk! Jeg er ei skikkelig kjærestejente men nå har det rett og slett bare snudd. Dere husker sikkert Jonas? Ja, vi hadde noe veldig spesielt sammen og det båndet har jeg ikke siden følt med noen. Som dere også vet var jeg sammen med en person etter det som også var veldig seriøst, fint, fantastisk, men samtidig veldig vanskelig. Jeg sier ikke nå at jeg ikke var forelsket i han, for det var jeg. Men det skal mye til for å ha det båndet jeg hadde med Jonas igjen, tror jeg. Eller er det kanskje bare den første kjærligheten du alltid vil ha det båndet til? Ikke vet jeg, men jeg vet at jeg aldri har følt meg helt alene.. Jeg har vært veldig redd for å være alene og har alltid følt at jeg trenger en som gjør meg litt mer .. meg?

Jeg er så vant til at noen sender meg søte meldinger og forteller meg hvor fin jeg er, og nå har jeg ikke "den" personen lenger og det er helt greit. For første gang i mitt liv kan jeg si at jeg står på mine egne bein og lever mitt liv, alene. Jeg ble rett og slett bare lei, lei av og ha kjæreste, lei av sjalusi drama og lei av og alltid passe på. Nå har jeg vel vært singel i.. 4-5 måneder tror jeg? Såklart har noen fått ett kyss her og der i fylla, eller for lek og tull - men det har enda ikke kommet en som har omgjort livet mitt på nytt. Jeg har også hatt ett godt øye til noen her og der, men skal jeg først ha kjæreste nå så skal det føles riktig. Det må være den rette tiden og den rette personen, ikke bare en person jeg har en flørt med, men noe som blir mye mere seriøst. 
Tumblr_m6nccwc9ld1r2uxf0o1_400_large
Det føles også litt rart at jeg som alltid har forelsket meg så fort nå skal stå alene og på egne bein. Det er som om alt bare ble forandret fordi jeg vet jo selv at f.eks Jonas, trodde jeg at jeg skulle dele hele mitt liv med. Jeg ville gifte meg med han og hele den remsa der, men nå føler jeg ikke det med noen og det er litt deilig. Du har liksom tid til å planlegge ting for deg og bare deg, du trenger ikke "legge inn" en annen person i alt du skal og vil gjøre fremover. Så til dere som lurte på hvem jeg hadde ett øye til eller om jeg hadde en kjæreste nå - nei, det har jeg ikke og det er helt greit. Jeg har det veldig fint med bare meg selv og mine ting! Det er vel bare blitt sånn at jeg nå er lei, for jeg har jo alltid hatt en kjæreste og alltid hatt en gutt. Og jeg er heller ikke den personen som bare hopper rundt om kring eller tuller med andres følelser bare fordi jeg trenger litt kjærlighet. I fylla kan det selvfølgelig skje, men det er jo aldri noe seriøst fra noens sider, noe som også er veldig deilig. 

Men såklart - jeg gleder meg til den dagen hvor jeg endelig finner den personen som får meg til og falle hardt igjen. Jeg elsker jo følelsen av og være forelsket, elske og bli elsket og jeg gleder meg til og oppleve det igjen, men akkurat nå.. Vil jeg bare leve livet alene. 


BILDEDRYSS: OSLO/SANDVIKA
































FLASKETUTEN PEKER PÅ

















Søte Marius

Skulle kysse der, gikk ikke med på bilde gitt


Dette er hva jeg og Christoffer har gjort de 2 siste dagene. Vi dro først til sandvika for å møte Marius, så hjem og deretter til Oslo for å si hadebra til Marius der. Tenker nok jeg drar til bergen for å møte han senere denne måneden, så det blir koselig! Har ikke gjort stort annet enn og leke flasketuten peker på, løpe, surre, spise, drikke og tisse de dagene der så er ikke noe altfor spesielt. Og jo, vi lekte også flasketuten peker på, er har dere en video da jeg og Marius måtte legge oss siden av ett kjærestepar som lå og klinte - og kline. Vel, vi lo vel mest men vi så i det minste søte ut, haha..


Hva har dere gjort i det siste?

The Butterfly Project - Flashcard story, selfharming

For en liten stund siden ble denne linken sendt til meg på twitter og jeg så på den med mange tusen tårer i øynene. Jeg vet ikke helt hvorfor det rørte meg så mye, men alikevel at noen bare vil starte ett sånt prosjekt og har det i gang er fantastisk! Tilogmed jeg skal lage en sommerfugl på håndleddet mitt og legge det ut slik at enda en til har gjort det. Dette syntes jeg mange flere også burde gjøre, tenk så mange liv vi kan redde, eller få til og smile? Tenk hvor mange som blir rørt av dette og får en trøst og litt hjelp. Tegn opp en sommerfugl, lag en video og legg det ut. 

Regne er enkle: Nr 1: Hver gang du føler for å skade deg selv, tegn en sommerfugl der du vil kutte deg istedenfor.
Nr 2: Gi sommerfuglen ett navn av f.eks en du er veldig glad i, en som vil du skal ha det bedre, din bestevenn, dyret ditt eller søskene dine.
Nr 3: Du må la sommerfuglen forsvinne naturlig og du har ikke lov til å skrubbe det av. 
Nr 4: Hvis du kutter deg før sommerfuglen er borte - har du drept den. Hvis du ikke kutter deg, lever den. 
Nr 5: Hvis du har flere enn en sommerfugl og du kutter deg, dreper du alle av dem. 
Nr 6: Du kan selvfølgelig la noen andre tegne sommerfuglen på deg og disse sommerfuglene er ekstra spesielle. 
Nr 7: Og selvom du ikke kutter deg kan du selvfølgelig også tegne en sommerfugl for å vise din hjelp til prosjektet. Hvis du gjør dette, gi navnet til en du kjenner som kutter seg eller som har det vondt og fortell dem, det kan hjelpe. 



Og her er det en annen person jeg fant som har gjort det "vi ble bedt om".. 



Bli med på dette prosjektet slik at vi kan få det til og gå enda lengere enn det allerede har gjort. Dette gjorde ett stort intrykk på meg og jeg kan selvfølgelig legge ut videoen etter den er ferdig laget om det er noe dere ønsker! :)

Er du med? 

#MomSwagg

Idag har jeg krøller. Idag smiler jeg. Idag skal jeg ikke gjøre en dritt annet enn å spise meg feit på godteri. Idag vil jeg ta bilder. Idag vil jeg se fin ut. Idag har jeg på verdens fineste t shorte. Idag er jeg hjemme alene. Idag er verden fin.











Orker ikke skrive ett ordentlig innlegg, men er nødt og få sagt at min kjære mor har nå endelig fått armebåndet jeg "bestile" til henne i posten! Som dere vet er jeg twitter-addict og følger nesten bare brukere som er belibers, eller ok, jeg følger de som følger meg .. Men det var ikke poenget, for litt over en uke siden så jeg at en konto som er med i "Moms4Bieber " skulle gi ut gratis armbånd til mødre som støtter Justin og barna dems, og tenkte på mamma med en gang. Greit nok, mamma hører ikke på Justin 24/7 men jeg ville hun skulle ha det likevel. Syntes igrunn det er ganske kult og hun bruker det dag og natt, heheh. 





Grunnen til at det står "Swagg" med to g'er - er fordi mødre har dobbel swag tydeligvis.. 
Noe spesielt innlegg dere ønsker dere foresten?

ALAYLM VIDEO.

Herregud Jeg elsker denne. Dette er den absolutt beste videoen jeg har sett i mitt liv, og de beste 6 minuttene i mitt liv. Okei jeg kødda, fordi jeg har sett den sikkert 100 ganger nå som betyr litt fler minutter enn det. UANSETT så følte jeg for å dele denne slik at alle bieber-haters kan ta seg en titt. ASDFGHJKL jeg dør.







image



 

SVAR PÅ SPØRSMÅL DEL 2.




 Hvorfor henger ikke du og daniel sammen? Før virket det som om dere hadde det så bra sammen, hva skjedde?
Kan du fortelle litt om det?
- Forklarte litt av det i forrige innlegg. Som dere vet så var vi kjærester og de fleste skiller på en måte lag når det blir slutt. Jeg og Daniel hadde en periode hvor vi ikke snakket i det hele tatt før vi var sammen igjen og var venner. Etter en liten stund bare gled vi fra hverandre igjen uten at noen ting skjedde, og sånn går det jo av og til. Jeg savner Daniel ofte og tenker masse på han, han er fortsatt en stor del av livet mitt og vi delte utrolig mye både godt og vondt sammen. Jeg vil såklart aldri glemme han, men jeg måtte jo la han gå. Jeg ønsker Daniel alt det beste og akkurat det han fortjener og mere enn det har jeg igrunn ikke å si..

 Kan du ha en sminkevideo? Du sminker deg så fint!
- Har jo laget mange tideligere, klikk her så finner du de fleste. Om dere vil ha en ny sminkevideo så må dere nesten si om hva, hvordan, hvilke farger evt. Osv. Mye enklere for meg da :)

 Hva liker du best med deg selv? (Utseende messig)
- Jeg liker øyevippene mine, øyefargen min og håret mitt aller best tror jeg..?

 Mamma eller pappadalt?
- Er nok mammadalt gitt, haha!



 En skala fra 1-993781923163273529136463492, HVOR MYE GLEDER DU DEG TIL JUSTIN BIEBER SIN KONSERT!?!?
993781923163273529136463492 LETTTT, hvis ikke enda mer! 

 Kan du vise rommet ditt?
- Skal lage en video om det en dag jeg orker og har tid, så skal dere få se! :)

 Hva savner du mest fra da du var liten?
- Å leve uten bekymringer, bare ha det gøy og være venn med absolutt alle. Det at vi slapp det evige maset om ditten og datten, vi trengte ikke være seriøse og vi trengte ikke bekymre oss for hvor mye drama det kom til å bli dersom du ikke var med den ene personen hver dag. 

 Hva er det beste og hva er det værste med å ha en kjæreste? (Vet du ikke har en nå, men du har jo hatt værtfall 2 seriøse forhold)
- Det beste må nok være at du har en trygghet og noen som bare er din. En person som virkelig bryr seg og den fantastiske følelsen av og være forelsket og glad. Mens den værste må vel være at man må passe veldig på og det er jo en "jobb". Du kan ikke bare kaste det fra deg når du ikke orker og man må alltid huske på de små tingene. Det er jo ikke det "værste" men det er jo bakdelen.

 Hva syns du er viktigst av utseende og personlighet?
- Det viktigste for meg er at du ser ut som Justin bieber eller kan vi ikke være venner.
 
image          

Neida, selvfølgelig er det personligheten!


 Er du ikke sammen med Jonas lenger?
- Jeg og Jonas? Vi gjorde det slutt for nesten to år siden vi, tror jeg? Så nei, vi er ikke kjærester lenger :)

 Hvor lenge har derre vore sammen?  
- Vi var sammen i 11 måneder og 3 uker, så ca ett år :)

 Hvor lenge har du vært en belieber?
- Fra før ordet belieber kom til virkelighet. Helt siden jeg fant en liten gutt synge With you av Chris brown på youtube. Fra før One time kom ut, fra før folk visste hvem Justin var. Helt fra.. Starten, og jeg skal være her helt til håret hans blir grått og stemmen borte. Verdens beste, haha!

 Hvilken dag skal du på konsert?
- Den 17 og jeg står helt fremerst. Diamond circle baby! :D Se etter meg! 

image 
 Danser du enda? 
- Begynner dette semester tipper jeg! 

 Er hos farmor og farfar nå så skal gå hjemover nå om 5 minutter max!  Vi høres senere!

SVAR PÅ SPØRSMÅL DEL 1, skriftlig

Hei søte! Jeg lagde først en videoblogg med de få spørsmålene som alt er innsendt kun for å gi dere ett siste blogginnlegg før jeg tar kvelden. Men så klikket hele imovie, redigeringen fucka seg totalt opp og jeg orker rett å slett ikke begynne å lage en ny, på nytt. Derfor får dere svarene skriftelig også får dere resten av svarene på videoblogg, dersom det kommer flere spørsmål. Håper det er greit for dere! 




 Hvem er dine nermeste venner?
- Mine nærmeste venner må nok være Adrian, Krister, Julie, Maria, Maria og Christoffer :)

 Er du og Daniel fortsatt venner? hvorfor er han aldri på bloggen din lengre?
- Jeg og Daniel er fortsatt venner, men vi henger ikke sammen. Litt trist er det jo, for han er jo en fantastisk gutt men sånn er det. Og det er grunnen til at han ikke er på bloggen også :)

 Er det bra og bo i Tønsberg?
- Jeg syntes ikke det. Jeg hater det miljøet som er her og hvor mye drama som oppstår. Føler på en måte at det er sånn at om du er ny her, drar til byen og møter en du kjenner som er med 10 andre, så godtar alle deg med en gang (noe som er bra). Men så går det opp for dem at de egentlig ikke liker deg, backstabber deg og går. Selvfølgelig er ikke alle sånn, jeg har mange fantastiske venner og venninner som bor her, men med tanke på alt annet som skjer her så ville jeg ikke anbefalt noen å flytte hit.. Det skjer på en måte så lite her, samtidig som det skjer mye om dere forstår? Det er mange gjenger rundt om i tønsberg, noen er helt ok, andre er helt på trynet. Det er narkotika, det er slosskamper, det er drama, det er baksnakking.. Alt på ett sted rett å slett. GLEDER meg til å flytte herifra!

 Er du fornøyd med livet ditt?
- Akkurat nå så er jeg det. Jeg har vokst veldig mye på erfaringene og de vanskelige tidene mine og føler endelig at jeg er på vei opp. Jeg har fantastiske folk rundt meg og en perfekt familie som alltid er her for meg, jeg har verdens fineste lille valp og mange andre bra ting rundt meg. Føler livet smiler litt for tiden, selvom jeg også har dager hvor jeg er helt nede.



 Er det noen spesielle du savner? Isåfall hvem da?
- Såklart! Savner Marcus, Cecilie, Bethina og andre folk som bor langt unna.

 Snuser/røyker eller drikker du?
- Jeg snuser fast og har gjort det helt siden jeg lagde denne bloggen omtrent, er dum nok til å røyke i fylla og ja, jeg drikker. Men, det er liksom ikke noe jeg informerer dere om at "nå skal jeg ut å feste". Jeg vet jeg har yngre lesere og jeg vil ikke påvirke de yngste til å dra ut og feste fordi de ser opp til meg. 

 Hvilken foundation bruker du?
- That's a secret babe. Neida, skal vise dere når jeg mekker videoblogg!

 Er du glad i å blogge? 
- Både ja og nei. Man får jo mye kritikk og du får fort vite hva folk hater og elsker med deg, men generelt sett så liker jeg å blogge. Det er koselig å ha noen som alltid vil vite hva du gjør hver dag, som legger igjen søte kommentarer, sender mail og gir deg komplimanger! 

 Hva fikk deg til og begynne og blogge? 
- Å gud av meg.. Haha, denne bloggen er nå offesielt 3 eller 4 år gammel.. How sick is that?! Nei altså, jeg var vel rundt 12-13 eller noe da jeg startet å blogge. Jeg var veldig deprimert og hadde absolutt ingen som forsto meg. Lagde en blogg, skrev ned tanker og følelser og fikk på en måte "alt ut" men etterhvert slettet jeg alle innleggene og startet en mer positiv blogg.



 Bor du mest hos moren din eller faren din?
- Jeg bor fast hos mammaen min og har gjort det i litt over ett år nå! 

 Yndlingshunderase nevn 3.
- Chihuahua, Chihuahua blanda med papillon, papillon. 

 Hvilken mascara bruker du? 
- Mascaraen som heter "Marielle" laget av meg selv, til meg selv. Neida, jeg bare tuller.. Lol, HEHE, viser dere i videobloggen.

 Når du skrev om "seriøse & u-seriøse" forhold; Var ikke forholdet med Richard seriøst ?..
- Altså det var jo ikke useriøst for vi er begge 17 år. Men det ble jo aldri et "seriøst forhold" ettersom at det gikk så fort og ble over så fort. Jeg var ikke klar, han var klar.. Det var liksom litt mye surr bare. Føler kanskje det var litt mer "puppy love" ettersom hvordan alt gikk og ble.

 Hvor mange kameraer/videoer kameraer har du ?
- Jeg har speilrefleksen, canon eos 450D ( JA, det er gammelt, vurderer å kjøpe ett nytt.. ) også har jeg et rosa søtt videokamera! :-)

 Har du kjæreste nå ?
- Niks. Lever singellivet og fokuserer veldig mye på meg selv, hva jeg vil og hvor jeg vil videre. 

 Bruker du no spesielle hårprodukter for å få håret ditt så fint ? 
- Først og fremst: tusen takk! Nei, jeg bruker faktisk ingenting, retter ikke håret mitt lenger en gang for å ikke slite det mere ut. Eneste som går opp i håret mitt for tiden er shampo, balsam og hårmasker :)


Er også noen av dere som har stilt meg masse spørsmål på mail og facebook så kan ta opp de jeg husker i farta før jeg hopper til sengs, så er det gjort! Resten kommer som sagt på videoblogg om det blir flere spørsmål :)

 Hvor har du vært i sommer?
- Jeg har jo så og si ikke blogget i sommerferien så det er jo koselig at dere spør, haha. Jeg var som dere vet i Tyrkia i Mai, var hjemme noen uker og dro til Tyskland med Jeanette og moren hennes. Resten har jeg bare slappet av hjemme, sovet mye borte hos venner og feiret bursdagen min på etterskudd! 

 Hvor mange måneder er Chanty nå?
- Chanty er 7 måneder! 

 Har du noen i kikkerten?
- Jeg skal innrømme at jeg er litt betatt av to personer, men jeg har ingen forelskelse akkurat. Han ene er kjendis og bor i hollywood, så kanskje jeg burde glemme han? Neeh, FOR VI HAR EN DATE FOR FÆN. Ja det skal skrytes av :):)

 Nevn 3 artister som du virkelig elsker?
- Dubri, Derek Butler og sist men alleraller best; Justin drew bieber.

 Skal du flytte ut hjemmeifra, eller er det noe du tenker på?
- Å gud dere skulle bare visst! Skal faktisk ringe inn imorgen til ei dame som bor i bergen og leier ut, grugleder meg men hadde vært fett og bo sammen med Marius i ett år. Må jo såklart mekke meg jobb først, det er mammas setning også, og det vet jeg jo. Må jo ha penger til å betale hver måned for alt sammen, men 2900 kroner er ikke så altfor ille da. Så vi får se hva det blir til, kan jo ikke si jeg skal ha det rommet om jeg ikke har noenting å gå til når jeg kommer frem :)



Vi snakkes  Love you
 

SPØRSMÅLSRUNDE.

Hei til dere som enda sjekker bloggen min! Vet jeg har vært borte en god stund nå, og jeg savner dere alle sammen. Jeg savner kommentarene deres, de fine ordene - absolutt alt! Har fått mange koselige mail og facebook meldinger imellomtiden og det gjør meg så glad. Det varmer virkelig, alle ordene dere sier! Så tusen takk  Jeg er på vei tilbake men jeg er fortsatt ganske sliten og har imellomtiden blogget med Christoffer på en annen blogg. Merket med en gang hvor mye mindre press man fikk av og blogge to stk på en blogg, MEN jeg savner dere og jeg kommer sterkere tilbake om litt! 

I mellom tiden tenkte jeg å starte en spørsmålsrunde ettersom at jeg har vært så lenge borte. Har fått en del spørsmål her og der de siste ukene, men er mye enklere for meg å svare i ett eget innlegg. OM dere er flinke til å stille spørsmål skal jeg vurdere å legge ut del 1 av svarene i dag. Men er dere litt treige på det, så kommer det når det kommer. Hvordan har dere det foresten? Noen av dere som har gjort noe fett i det siste som dere vil fortelle meg?
 

FØR jeg poster innlegget så skal jeg huske på og spørre dere; Vil dere ha svarene skriftelig eller på videoblogg? Er litt stress å lage videoblogg om jeg får ALT for mange spørsmål, men vi får se hvordan jeg gjør det. Hva vil dere helst ha? .. Og hva er det DU lurer på?

Home is where your heart is

" Jeg føler meg ikke så langt fra hjemme " Sa jeg, med en litt lettet stemme. Du så på meg, så smilte du. Jeg la til at jeg viste godt jeg var langt ifra hjemme, men det føles ikke slik. Du tok hånden min og bærte vesken min lenger bort, i det vi så bussen komme inn mot plassen. Jeg så på deg med et tungt hjerte i det du kysset meg. Jeg kjente alle følelsene mine blomstre opp, jeg kjente varmen din gli inn i meg, jeg lot deg komme helt inn til hjerte mitt.


Du presset meg mot deg, mens tungen din lekte seg med min. Jeg smilte, til tross for at jeg ville gråte. Så var kysset over og tiden for å dra hjem var kommet. Du følgte meg bort og spørte sjaføren for meg om det var riktig buss. Han svarte, sjekket prisen og jeg betalte. Du ville bli med meg, men så droppet du det. Jeg klarte ikke si noe omtrent, jeg bare snudde meg, så på deg, og sa hade. Jeg ville løpe ut av bussen, hoppe i armene dine og bli der for alltid. Men jeg kunne ikke..


Jeg gikk opp trappene på bussen og satt meg i den "øverste etasjen" Jeg så ned på deg, du kikket inn vinduene nede. Jeg vinket til deg oppenfra, men du så meg ikke. Tårene mine rant nedover og jeg gråt stille. Så stille at ingen kunne høre meg. Jeg så ut vinduet og følte meg lenger og lenger borte fra hjemmet mitt, til tross for at jeg kom nærmere. Jeg vurderte flere ganger å skrike at bussen måtte stoppe, så skulle jeg løpt for livet tilbake til deg. Men jeg gjorde det ikke. Jeg bare gråt, og gråt og gråt. 

Plutselig er jeg fremme og maskaraen er helt nede på halsen min. Mamma roper og tar rundt meg, så kjører vi hjem. Jeg sier ingenting, bare spør om hun ikke kan dra. Hun drar og jeg blir sittende der alene. Rundt meg er det ingenting, ingen lyd, ingen bevegelser, kun meg. Sakte triller flere tårer nedover kinnene mine, før jeg tar meg selv i nakken og stopper. Så ringer jeg deg. Jeg spør deg om hvordan det går, du sier det går bra. - Jeg savner deg, sier jeg. Du savner meg også, og etter få minutter legger vi på telefonen. Jeg blir sittende å tenke, så utrolig lenge. 


Til slutt kommer mamma hjem og det er tid for å legge seg, la hode og kroppen hvile. Jeg kjenner at jeg trenger det og øynene mine er både røde og trøtte. Likevel klarer jeg ikke å sove, jeg bare tenker. Tenker på deg, og hvisker stille " god natt, gutten min " Så snur jeg meg, mot din plass. Der du alltid lå og jeg kysser luften. 


Så triller tårene mine nedover, i det jeg fanger opp en tanke. Jeg får et sitat inn i hode og det slo nesten luften ut av meg. Jeg sa det tilogmed høyt for meg selv i rommet, hvor ingen hørte meg og ingen var. " If home is where your heart is, then wherever you are - that's my home " Sier jeg, og tenker at det er helt rett. Det var derfor jeg følte meg hjemme, for du er mitt hjem. Det har du alltid vært og det vil du alltid være. Så hvisker jeg stille for meg selv " Jeg elsker deg " Så triller den siste tåren nedover kinnet mitt, jeg tørker den forsiktig vekk. Legger hode ned på puta, legger det ene beinet over dyna og sovner. Jeg viste at det var den eneste måten og se deg på, igjen.


NÅR DETTE SKJER..

Skulle liksom vise dere at jeg har malt den ene veggen min lilla, prøvde å ta ett fint bilde med meg selv på, det gikk ikke.


Prøvde en gang til, fake a smile now Marielle. Yea, det funket heller ikke så jævla bra..


Ga opp, tenkte å vise dere den fete genseren min liksom. AUTFAIT 2DAY. Genser og gstreng ;);) 


" Lol wtf dude " Ok, det trynet funket IKKE, prøvde igjen..


" se på meg a, jeg er så søøøøt" Nei? Neiokei. Fuck deg da


Orket ikke mer, se på min fine bakrygg.. KØDDA, gjorde ett forsøk til. Prøvde å være G, trodde jeg var fet ogsånn


Så vet dere, skulle jeg laste over de dritfine bildene av meg selv, men hva skjedde da?! JO, macen bare " nei, det gidder ikke jeg, skru meg av og på" Og jeg bare:


Frekk eller? Faen ta deg. Så viste jeg fingeren til macen og skrudde den av og på. Det tok HUNDRE år, bestemte meg for å få ut frustrasjonen med å turne isenga. 


Ja, fuck det. 
HELT ENIG MANN!


" oooh, hva er det der på buksa mi? .. "


ÆSJ FYFAEN, vet du hva det var eller? Ikke en jævla dritt, lurte deeeg :):):)


SMIL BITZJ. Trodde macen var på nå men neida, sto sånn enda. Gjorde det samme igjen:


Og Chanty bare " Drit i å vekk meg'a mamma, prøver å sove. Smil litt, SE PÅ MEG DA JEG ER SÅ JÆVLA SØT SMIL DA "


Bare tenkte " Jævla idiot, tror du jeg smiler av dobbelthaka di eller?" Ga hun "riiiiight" blikket mitt og fortsatte videre.


Hun ble litt furt og jeg fortsatte: Hmm.. Kleint, ja, kleint? Nei ikke faen, FOR FAEN I HELVETTE SKRU DEG PÅ JÆVLA MAC






Dette tok 30 sekunder, de bildene der, FORTSATT IKKE PÅ. Lol wtf lzm. Så jeg ga opp, viste "riiight.." blikket og la meg for døden. 


STORY OF MY LIFE.
 

GJETT HVEM SOM NETTOPP TWEETET MEG?!

Ladies and gentleman jeg kan ENDELIG si at en i team bieber TWITTRET TIL MEG. Her står Justin bieber i hode på meg 24/7 så dere kan jo TENKE dere hvordan følelsen var da jeg plutselig så "I love you too" på Twitter oppdateringene. 

For dere som ikke vet hvem Derek Butler er så er det bakgrundssangeren til Justin, så for meg var dette sånn sykt stort. Haha herregud, tipper ikke noen av dere bryr dere en gang men føler for å skrike det til hele verden... Ok, skal gi meg. Noe dere vil ha på bloggen idag? Kjeder ræva utav meg og jeg har blogglyst for en gangs skyld!

GOLDEN CIRCLE BILLETT BLIR SOLGT NÅ!

Er du inntressert i én golden circle billett til den 16. April neste år for å se alles kjære Justin bieber? Send meg en melding på facebook nå, for jeg vil helst få solgt den så fort som mulig! :-)
Det er KUN en billett så om du ikke vil gå alene eller ikke har noen å dra med, så kan jeg ikke få gjort noe med det! Håper noen der ute ble glade nå :-)


Den blir solgt i dag så jeg må kontaktes med en gang dersom du ønsker deg billetten.

GOLDEN CIRCLE BILLETT TIL SALGS.

Hei dere! Nå løy jeg nettopp sånn halvveis, jeg har kanskje en billett jeg må få solgt. Har nemlig en som kjøpte den men nå ikke vet om han skal ha den og da må jeg selge den igjen. Tenkte derfor å høre med dere om dere vil kjøpe den? Isåfall kan dere sende meg en MAIL (Kommentarfeltet blir helt ignorert om du byr der) på marielleejj@hotmail.no, merk mailen med billett/golden circle slik at jeg ikke ignorer den med alt annet shit jeg har i inboksen. :-)


Billetten har ikke kommet i posten enda, men regner med at den lander i postkassen innen 2-3 dager. Det er til den 16. April, det er kun én billett så du får ikke kjøpt til venninen eller kompisen din i samme slengen. Selger den til høystbudene dersom kompisen min ikke skal ha den. Jeg har kvitteringen på mail om dere ville ha sett den og skal du kjøpe den men bor i stavanger f.eks, så får du se kvitteringen og billetten, men du skal overføre pengene først. Det er fordi billetten var ganske dyr og jeg vil ikke bli "svindlet". Det blir såklart ikke dere heller når dere får se både kvittering og billett! Så, er du inntressert? Send meg en mail: marielleejj@hotmail.no, alt blir besvart og byr noen høyere enn deg får du vite om det så fort som mulig. Lykke tiiil! 

 


 

Les mer i arkivet » August 2014 » Desember 2013 » Oktober 2013